Rapport - gjennomgang barnevern ØTK 2019

Gjennomgang av barneverntjenesten i Østre Toten kommune - Sluttrapport - 2019

OPPDRAGSGIVER: Gjøvikregionen Anskaffelser
RAPPORT NR.: 1020896ØT
RAPPORTENS TITTEL: Gjennomgang av barneverntjenesten i Østre Toten kommune
ANSVARLIG KONSULENT: Kjersti Hatlevoll og Elisabeth Stensrud
KVALITETSSIKRET AV: Hege Askestad
DATO: 13.11.2019

Innhold
0. Innledning
    - forord
    - sammendrag1. Bakgrunn
    - om barneverntjenesten
    - oppdraget2. Metode for gjenomføring
    - tidsplan    - faser i prosjektet
    - Agenda Kaupangs prosjektteam
    - problemstillinger som vurderes i rapporten3. Funn    - tallmateriale    - individuelle intervjuer med barneverntjenesten    - gruppeintervjuer med samarbeidspartnere    - resultater fra spørreundersøkelsen    - oppsummering av funn4. Vurderinger og anbefalinger    - metoder og organisering    - holdninger og kultur    - samarbeid med andre instanser    - mulige økonomiske besparelser    - muligheter og utfordringer knyttet til den kommende barnevernreformen    - samarbeid mellom Østre Toten og Vestre Toten    - overordnet ledelse    - vi vil anbefale å starte med    - avsluttende betraktninger

Forord

Denne rapporten er utarbeidet av Agenda Kaupang for Gjøvikregionen Anskaffelser. Gjøvikregionen har bedt om bistand til gjennomgang av barneverntjenesten i Østre og Vestre Toten kommuner.

Formålet med anskaffelsen er å øke ressursutnyttelsen og å bedre leveransen av barneverntjenester, i tråd med gjeldende normer og standarder. Primærkontakt for Agenda Kaupang har vært barnevernleder Åse Bjorbækmo og barnevernleder Hanne Helgeland, samt styringsgruppen for gjennomgangen, under ledelse av helsesjef i Vestre Toten kommune, Bjørnar Eidsvik.

Prosjektet har omhandlet seks temaer: organisering og arbeidsmetoder, kultur og holdninger, samarbeid med andre tjenester i kommunen, økonomiske innsparinger, muligheter og utfordringer i forbindelse med barnevernreformen samt mulige effekter av et eventuelt samarbeid mellom kommunene.

Kartleggingen er gjennomført i august og september 2019. Barneverntjenesten har satt i gang flere utviklingstiltak både før og etter august 2019. Vår gjennomgang beskriver situasjonen per august/september 2019. Det er viktig at rapporten leses i sin helhet, slik at enkeltfunn ikke tas ut av sin sammenheng.

Gjennom prosjektperioden har Agenda Kaupang hatt dialog og jevnlige møter med barnevernlederne, tillitsvalgte samt andre interessenter. Agenda Kaupang står ansvarlig for konklusjonene og anbefalingene i denne rapporten.

Fra Agenda Kaupangs side er arbeidet utført av Kjersti Hatlevoll (prosjektleder), Elisabeth Stensrud, Hege Askestad (kvalitetssikrer) og Astrid Nesland.

Agenda Kaupang har underveis i arbeidet møtt engasjerte og dyktige fagfolk i arbeidet, og vil gjerne takke Gjøvikregionen Anskaffelser og barneverntjenestene i Østre og Vestre Toten kommuner for et givende oppdrag og et konstruktivt samarbeid i prosjektperioden.

Oslo, 13. november 2019

Hege Askestad                      Kjersti Hatlevoll

Sammendrag

Agenda Kaupang har fått i oppdrag å foreta en gjennomgang av barneverntjenesten i Østre Toten kommune. Kommunen har bedt oss om å se på seks problemstillinger:

1. vurdere om behov for, og ev. veilede barnevernet i andre metoder og annen organisering med bakgrunn i de utfordringene kommunen har identifisert
2. vurdere hvordan holdninger og kultur påvirker barnevernets vurderinger og beslutninger
3. vurdere hvordan barnevernet og kommunens øvrige tjenester møter de utfordringene som løftes frem gjennom meldinger til barnevernet
4. peke på mulige økonomiske besparelser ved f.eks. endret arbeidspraksis m.m.
5. peke på muligheter og utfordringer tjenesten kan stå overfor knyttet til den kommende barnevernreformen, og hvordan dette kan løses – alene eller ev. sammen med andre kommuner
6. vurdere om samarbeid mellom Vestre og Østre Toten kommuner rundt tjenester/tiltak/tjenesteutvikling kan ha en positiv effekt på økonomi eller kvalitet

For å belyse problemstillingene har vi gjennomført dokumentstudier og økonomiske analyser. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant alle ansatte i barneverntjenesten. Videre har vi gjennomført intervjuer med ledere, tillitsvalgte og verneombud, og det er gjennomført fokusgruppeintervjuer med ansatte i tjenesten og med representanter for de samarbeidende tjenestene.

Barneverntjenesten i Østre Toten kommune har hatt et høyt kostnadsnivå over tid, og nivået ligger vesentlig høyere enn i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.

I 2018 var det et merforbruk mot budsjett på 8 millioner kroner. Kvaliteten i barneverntjenesten i Østre Toten er relativt stabil, med unntak av undersøkelsessakene – kun 46,9 % av undersøkelsessakene er i 2018 gjennomført uten fristbrudd. Fra 2017 til 2018 har kommunen hatt en markant økning i utgifter til tiltak utenfor familien.

Toten kommune har, sammenlignet med andre kommuner, god dekning av fagutdannet personale, og det er et høyere antall saker som behandles per saksbehandler enn gjennomsnittet er for norske kommuner. Dersom Østre Toten drifter tjenesten på samme nivå som snittet i KOSTRA-gruppe 10, ligger det i tjenesten et betydelig potensial for kostnadsreduksjoner.

Analysen av tjenesten tyder på at det er et klart potensial for sterkere ledelse og styring av barneverntjenesten, særlig knyttet til økonomisk styring og avklaring av roller og ansvar, også utad overfor samarbeidende instanser. Samarbeidet på tvers av kommunens tjenester ser ut til å kunne utvikles vesentlig, både sett fra de eksterne tjenestene og fra barneverntjenesten selv.

Vi finner at det er stort potensial for å effektivisere barneverntjenesten og å styrke økonomistyringen av tjenesten. Analysen tyder videre på at det mangler en helhetlig satsing for kommunens barn og unge i Østre Toten kommune. Det synes å være et stort potensial også i å styrke det helhetlige forebyggende arbeidet for å sikre barn og unges oppvekstmiljø.

Agenda Kaupang kommer i rapporten med anbefalinger for det videre arbeidet i Østre Toten kommune. Mange av våre anbefalinger retter seg mot fokuset i barnevernreformen.

1. Bakgrunn

1.1

Om barneverntjenesten

Barnevernloven

►       Det er lov om barneverntjenester (barnevernloven) som setter rammene for hva barnevernet skal være, og hvilket ansvar de ulike offentlige instansene har. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernet gir hjelp til barn og unge inntil de fyller 23 år, men etter fylte 18 år gis hjelpen som frivillige tiltak.

►       Forslag om ny barnevernlov er på høring

►       Oppgavene til det kommunale barnevernet inkluderer:

• Vurdering av bekymringsmeldinger, undersøkelse, iverksetting og evaluering av eventuelle tiltak. Disse tiltakene kan variere i type og alvorlighetsgrad – fra råd og veiledning til foreldre, til omsorgs- overtagelse og plassering av barnet i f.eks. institusjon eller fosterhjem
• Akutt barnevernvakt
• Forebyggende arbeid / lavterskelarbeid
• Bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger

1.1

Om barneverntjenesten

Nasjonale nøkkeltall*

►         En barnevernsak starter som oftest med en melding til barnevernet.

• Meldinger til barnevernet ble redusert med nesten 3 prosent i 2018 sammenliknet med 2017.
• De fleste meldingene kommer fra barneverntjenesten, politi og skole.

• Av meldingene barnevernet fikk i 2018, ble det i 99 prosent av sakene konkludert innen

fristen på 7 dager.

• Ca. 17 prosent av meldingene både i 2017 og 2018 ble henlagt.

►         Andel barn og unge med undersøkelse har holdt seg stabilt de siste årene (0–17 år).

►         I 2018 var det rundt 55 000 barn og unge som mottok tiltak fra de kommunale barneverntjenestene. Andelen har gått noe ned siste året (3,8 prosent).

• Hovedvekten av tiltakene er ulike hjelpetiltak (styrke foreldreevne, barns utvikling mv.).
• Ca. 10 000 barn og unge mottok ulike omsorgstiltak (0,7 prosent).

• Ved utgangen av 2018 var det nesten 500 færre barn og unge som fikk plasseringstiltak fra barnevernet, sammenliknet med året før.
• Stadig flere over 18 får tiltak i regi av barnevernet.

* Viser til snittet for landet Kilde: SSB

Gjennomgang av barneverntjenesten - Agenda Kaupang 2019                                                          8

1.1

Om barneverntjenesten

Kvalitetsmål i barnevernet

1. Barn og familier skal få hjelp som virker
2. Barn og familier skal møte trygge og sikre tjenester
3. Barn og familier skal bli involvert og ha innflytelse
4. Barn og unge skal møte tjenester som er samordnet og preget av kontinuitet
5. Barnevernets ressurser skal utnyttes godt
6. Barnevernet skal sørge for likeverdige tjenester

Kilde: Barnevernreformen (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-

73-l-20162017/id2546056/sec3)

1.1

Om barneverntjenesten

Barnevernreformen

►    Barnevernreformen medfører nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern. Kommunene gis et større ansvar, og handlingsrom til å ivareta innbyggernes behov. Barnevernreformen er ment å styrke kommunenes ansvar for barnevernet, samtidig som oppgavene til det statlige barnevernet skal tydeliggjøres.

►    Reformen er bygget rundt fire hovedtema: tidlig innsats, familiestøtte og hjelp der barnet bor, kompetanse og ledelse. Blant lovendringene vises det til at kommunene gis fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem, at kommunenes ansvar for oppfølging av fosterhjem presiseres, samt at kommunenes plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk lovfestes (Prop. 73 L, 2016–2017).

►    Forslag til ny barnevernlov tydeliggjør også at barneverntjenestens ansvar for å gi hjelp er avgrenset til barnets omsorgssituasjon eller atferd.

►    Departementet foreslår å tydeliggjøre kommunens ansvar for universell og selektiv forebygging. Målet er at kommunene styrker det helhetlige, forebyggende arbeidet, samtidig som barneverntjenestens innsats rettes mot barn og familier som trenger det mest.

►    Et godt forebyggende arbeid krever at kommunen jobber systematisk med å beskrive langsiktige utfordringer, mål og strategier, for å sikre at barn og unge får et helhetlig tjenestetilbud og et godt oppvekstmiljø.

1.2         Oppdraget

Fra felles tilbudsforespørsel

Bakgrunn for felles anskaffelse fra Gjøvikregionen:

►        Sterk økning i utgiftene til barnevernet, som går ut over kommunens øvrige tjenesteproduksjon

►        Kommunens overordnede ledelse har behov for styringsdata og kvalitetssikret beslutningsgrunnlag

Og:

►        Mange meldinger inn til barnevernet ift. innbyggertall

►        Mange barn med tiltak og oppfølging ift. innbyggertall

►        Vesentlig høyere kostnadsnivå enn sammenlignbare kommuner,

jf. KOSTRA-tall

►        Mange saker som ender med plassering, både kortvarige plasseringer i beredskapshjem/nettverk og langvarige i fosterhjem (Vestre Toten)

►        Sterk økning i kjøp av barneverntjenester fra private

leverandører (Vestre Toten)

►        Mange saker som havner i nemd/tingrett (Vestre Toten)

1.2

Oppdraget

Formålet

Formålet med evalueringen er å øke ressursutnyttelsen og å bedre leveransen av barneverntjenester i tråd med gjeldende normer og standarder. Oppdragsgiver har bedt om bistand til

►       å vurdere om behov for, og ev. veilede, barnevernet i andre metoder og annen organisering med bakgrunn i det ovenstående

►       å vurdere hvordan holdninger og kultur påvirker barnevernets

vurderinger og beslutninger

►       å vurdere hvordan barnevernet og kommunens øvrige tjenester møter de utfordringene som løftes frem gjennom meldinger til barnevernet

►       å peke på mulige økonomiske besparelser ved f.eks. endret

arbeidspraksis m.m.

►       å peke på muligheter og utfordringer tjenesten kan stå overfor knyttet til den kommende barnevernreformen, og hvordan dette kan løses, alene eller ev. sammen med andre kommuner

►       å vurdere om samarbeid mellom Vestre og Østre Toten kommuner rundt tjenester/tiltak/tjenesteutvikling kan ha en positiv effekt på økonomi eller kvalitet

1.3  

Dagens organisering

Dagens organisering i Østre Toten

►       Barnevernleder rapporterer til kommunalsjef for oppvekst

►       Årsverk totalt 19,65. Årsverk er angitt for den enkelte funksjon/team

►       Nestlederfunksjonen avvikles 1.1.2020

►       Budsjett 2018: NOK 35 015 000

►       Regnskap 2018: NOK 43 032 000

►       Budsjett 2019: NOK 40 520 000

2. Metode for gjennomføring

2. Metode for gjennomføring

Tidsplan

2. Metode for gjennomføring

Faser i prosjektet

2. Metode for gjennomføring

Agenda Kaupangs prosjektteam

1. 2.          Metode for gjennomføring                 7 problemstillinger vurderes i rapporten

Behov for andre metoder og annen organisering av barnevernet

Hvordan holdninger og kultur påvirker barnevernets vurderinger og beslutninger

Samarbeid med øvrige tjenester

Mulige økonomiske besparelser

Muligheter og utfordringer knyttet til barnevern- reformen

Mulig samarbeid mellom Østre og Vestre Toten kommuner

Overordnet ledelse

1. 3.    Funn

3.1      Tallmateriale

3.1 Tallmateriale

Datakilder

►      For å kunne si noe om ressursinnsatsen i barnevernet tar vi utgangspunkt i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA er et omfattende rapporteringssystem, der kommuner og fylkeskommuner rapporterer til staten ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporteringen skjer elektronisk og omfatter alle kommunale og fylkeskommunale funksjoner og ansvarsområder. For kommuner dreier det seg om rapportering fra ca. 90 forskjellige funksjonsområder, f.eks. førskole, grunnskole, helse, pleie og omsorg, barnevern og sosialhjelp.

►      Barnevernet består av disse KOSTRA-funksjonene:

• 244 Barneverntjenesten: saksbehandling, oppfølging av vedtak, beredskap, utgifter til sakkyndig bistand m.m.
• 251 Barn som ikke er plassert av barnevernet: hjelpetiltak til barn og familier
• 252 Barn som er plassert av barnevernet: utgifter til fosterhjem, beredskapshjem og institusjoner. Enslige mindreårige asylsøkere som bosettes i kommunen, får også tjenester som om de er plassert av barnevernet.

Kommunene vi sammenligner med, har ulikt beregnet utgiftsbehov for barnevern. Inntekts- systemet for kommunene bruker en rekke demografiske variabler for å beregne dette. Figuren på neste side viser de viktigste faktorene som påvirker behov for barneverntjenester.

Vi legger dette til grunn for den videre sammenligningen av KOSTRA-tall.

Vi benytter oss også av tilgjengelige data i SSB og Kommunebarometeret.

3.1          Tallmateriale

Utgiftsbehov barnevern

120%

►         For å kunne sammenlikne kommuner av ulik størrelse og med ulike kjennetegn, korrigerer vi for delkostnadsnøklene i inntektssystemet. Delkostnadsnøklene er statistisk beregnet og viser hvor mye kjennetegnene bidrar til en kommunes utgiftsbehov.

►         Østre Toten har et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, som er på 100 %. Dette skyldes lavere andel barn i befolkningen, lavere andel barn med enslig forsørger og lavere andel barn i lavinntektsfamilier.

►         Vi har innhentet tall for KOSTRA-gruppene 7 og 10. Østre Toten tilhører gruppe 10, og Vestre Toten tilhører gruppe 7. Kommuneinndelingen er en administrativ inndeling av Norge. Kommunene er gruppert langs tre ulike dimensjoner: folkemengde, bundne kostnader og frie disponible inntekter per innbygger.

►         I KOSTRA-gruppe 10 ligger kommuner som når det gjelder ovennevnte, er sammenlignbare med Østre Toten. Eksempler på kommuner i KOSTRA-gruppe 10 er Gran, Stange, Vestby og Søndre Land. Både Stange og Vestby har et større behov for barneverntjenester enn Østre Toten, og drifter allikevel med lavere kostnader enn Østre Toten.

3.1 Tallmateriale

Kommunebarometeret

Kilde: Kommunebarometeret 2019. Kommunebarometeret er en rangering av norske kommuner, etter en vurdering av kvalitet og kostnadsnivå i det samlede tjenestespekteret basert på offentlig tilgjengelige data. Kommunene rangeres på grunnlag av 151 nøkkeltall og vekter vedtatt av Kommunal Rapport. Kommune- barometeret for 2019, basert på endelige tall, viser at barnevernet i Østre Toten rangeres som nr. 329 av 422 kommuner. Rangeringen i 2019 er svakere enn i 2018.

►             Andelen barn i barnevernet er justert for behovet slik det er definert i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. I barometeret er det positivt at andelen er lav, men man kan også argumentere for at lav andel kan indikere at barnevernet ikke er nok involvert. Likevel – i utgangspunktet må det være positivt at barn ikke er omfattet av tiltak. I snitt er 5,6 prosent av barna omfattet av tiltak. Når vi korrigerer andelen av barn som er i barnevernet, for behovet, er andelen i Østre Toten på

7,6 prosent.

►             Nasjonalt har andelen saker i barnevernet som tar mer enn 3 måneder å behandle, gått litt ned de siste årene. I snitt overholder kommunene nå den normale saksbehandlingsfristen i lovverket i 88 prosent av sakene. Andelen fristbrudd er halvert på noen få år, og har aldri vært lavere. Statistikken for saksbehandling i Østre Toten er svak. En stor andel av sakene tar mer enn 3 måneder å behandle.

►             Av alle barn med barneverntiltak er 32 prosent plassert i institusjon eller fosterhjem. Andelen har nasjonalt vært stabil de siste årene. I Østre Toten er 23 prosent i fosterhjem eller institusjon. Det er en relativt lav andel, målt mot mange andre kommuner. I barometeret regnes høy andel tiltak i hjemmet som positivt.

►             Antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk er en alternativ måte å måle bemanningen på. I Østre Toten er det 20 barnevernsaker, mot et landssnitt på 18,7 per årsverk (mange barn). Målt mot antall mindreårige har bemanningen i barnevernet økt med 80 prosent i Kommune-Norge over de siste ti årene, og har aldri vært høyere. Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Østre Toten er noe høyere enn i normalkommunen.

►             Andelen barn med barneverntiltak som har en tiltaksplan, er omtrent som landsgjennomsnittet, som er på 87,2 prosent. I landet samlet har 94,6 prosent av barna under omsorg en omsorgsplan. Andelen har aldri vært høyere. Noen få av barna i kommunen som er plassert, mangler en omsorgsplan i Østre Toten.

►             Kommunene bruker mer penger på forebyggende helsetiltak for små barn (utgifter til helse), noe som i teorien kan redusere behovet for barneverntiltak senere. Korrigert for lønns- og prisvekst økte de gjennomsnittlige utgiftene til nesten 12 000 kroner per barn under 5 år. I Østre Toten er det regnskapsført 10 720 kroner i netto utgifter i fjor, altså noe lavere enn snittet.

►             Kostnadene i Barnevern-Norge sto stille i fjor, målt per innbygger, etter at vi altså har korrigert for lønns- og prisvekst. Året før var kostnadsveksten svært høy. Kostnadene innen barnevernet i Østre Toten ligger over landsgjennomsnittet. Det siste året har utgiftene i barnevernet gått opp med 13,3 prosent, etter at vi har tatt hensyn til prisveksten.

3.1 Tallmateriale

Netto utgifter til barnevern per innbygger, behovskorrigert

3 500

Netto utgift til barnevern per innbygger, behovskorrigert

►         Østre Toten kommune har høyere utgifter til barnevern enn snittet i KOSTRA-gruppe 10, som er kommuner som er sammenlignbare med Østre Toten.

►         I tillegg til snittet i tilhørende KOSTRA-gruppe har vi tatt med to kommuner som er sammenliknbare i størrelse og som er kjent for å drifte bra innen barneverntjenestene. Utgiftene i de to kommunene er vesentlig lavere enn i Østre Toten.

►         Diagrammet viser netto utgift, altså utgift etter refusjoner, korrigert for forskjeller i utgiftsbehovet.

►         Østre Toten har over tid drevet med et høyt utgiftsnivå, og utgiftene har steget markant siden 2016.

3.1 Tallmateriale

Netto utgift 251 Tiltak i familien per innbygger

450

1 800

Tiltak i og utenfor familien

Netto utgift 252 Tiltak utenfor familien per innbygger

1 600

1 400

1 200

1 000

800

600

400

200

-

3.1          Tallmateriale

Sammensetning av barneverntjenestene

100 %

90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

Sammensetning av barneverntjenestene

►         57 prosent av kostnadene omhandler plasseringer utenfor foreldrehjemmet – det er omtrent på nivå med KOSTRA-gruppene.

►         Diagrammet viser andel av utgiftene til de forskjellige delene av barnevernet. Diagrammet viser ikke kroner, men hvor mye av de totale utgiftene som brukes til de ulike delene.

         ►   Ressursene som benyttes til tiltak utenfor familier er høy, og medfører at det blir mindre ressurser igjen til øvrig barnevernsarbeid.

►         Østre Toten har en sammenliknbar profil med KOSTRA-gruppen, mens Stange og Vestby, som drifter rimelige og kvalitativt gode barneverntjenester, har en lavere andel til plasseringer.

0 %

Østre Toten

Kostragruppe10

Vestby

Stange

252 Plassert         251 Ikke plassert         244 Barnevernstjeneste

3.1 Tallmateriale

Andel meldinger som går videre til undersøkelse

⁶⁴                                                                                                  ►                                                                                                    I 2018 var det 1,2 % flere barn med

bekymringsmelding i Østre Toten (6,2 %) enn snittet for landet. Antall barn og unge med bekymringsmelding har økt, fra 212 i 2015 til 216 i 2018.

►         En melding kan resultere i henleggelse, eller at det opprettes en undersøkelse. Data fra SSB viser at en stor del av meldingene ikke går videre til undersøkelse.

►         I snittet for KOSTRA-gruppe 10 går over 80 % av meldingene videre til undersøkelse i hele tidsperioden. Stange og Vestby ligger også på over 80 %.

3.1 Tallmateriale

Økning i undersøkelser i Østre Toten

3.1 Tallmateriale

Barn med barneverntiltak

Dekningsgrader i barnevernet i Østre Toten

Andel barn som bor utenfor hjemmet i løpet av året i aldersgruppen 0-17 år

Andel barn med undersøkelse i aldersgruppen 0-17 år

►         6,7 % av barn under 17 år har barneverntiltak i Østre Toten.

►         Økning i andel barn med undersøkelser og/eller tiltak kan være positivt, hvis det er et uttrykk for at barnevernet i større grad fanger opp et reelt behov. På den annen side kan økningen være et uttrykk for at stadig flere barn blir utsatt for omsorgssvikt og trenger hjelp.

►         Det er få akuttvedtak i Østre Toten kommune, 1,4 promille

(0–17 år). Dette er noe lavere enn for fylket for øvrig.

69

Andel barn med barnevernstiltak

i aldersgruppen 0-17 år

0            2            4            6            8

2018     2017     2016     2015

3.1 Tallmateriale

Kvaliteten i barnevernet

Barn i hjelpetiltak med evaluert tiltaksplan

Barn i hjelpetiltak med tiltaksplan

Undersøkelsessaker uten fristbrudd

Tilsynskrav i fosterhjem som er oppfylt

Barn i fosterhjem som har fått oppfølging i tråd med lovkrav

94,65

80,59

4

100

88,24

►         Det ser ut som om kvaliteten i barneverntjenesten i Østre Toten er relativt stabil og god, med unntak av undersøkelsessakene – kun 46,9 % av undersøkelsessaker gjennomføres uten fristbrudd.

►         11,8 % av barna i fosterhjem har ikke fått oppfølging i tråd med krav i loven.

►         Barn med evaluert tiltaksplan viser en økning, fra 84,5 % i 2015 til 94,7 % i 2018.

►         Tilsynskravene er oppfylt for alle fosterhjemmene i 2018.

►         Data fra SSB viser at Østre Toten har flere stillinger med fagutdanning per 1 000 innbyggere 0–17 år enn snittet for landet (6,7 stillinger, mot 5 stillinger i landet).

3.1          Tallmateriale Akuttvedtak 0–17 år per 1 000 barn

Andel barn med akuttvedtak 0-17 år (promille)                                                                                             ►                                                                                        Østre Toten har et lavt antall akuttsaker.

8,0

7,0

►         Det er også et lavere antall enn i henholdsvis 2015 og 2017. For 2016 har vi ikke tilgjengelige tall fra KOSTRA.

3.1 Tallmateriale

Tiltaksprofil

120%

100%

80%

60%

40%

20%

0%

Sammensetning av tiltakene

Østre Toten           Kostragruppe 10             Vestby                  Stange

►       Tiltaksprofilene er relativt like KOSTRA-gruppen, men det er

stor forskjell i volum.

►       Tiltakene i barnevernet deles inn i om barnet er plassert av barnevernet, eller ikke plassert av barnevernet. Når barnet ikke er plassert, hjemles tiltakene etter lov om barneverntjenester

§ 4-4. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forhold i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Dette kan for eksempel være veiledning, støttekontakt, besøkshjem, barnehageplass eller avlasting. Et barn kan også plasseres utenfor hjemmet, som et hjelpetiltak. Når barnet plasseres av barnevernet, hjemles tiltaket etter lov om barneverntjenester

Tiltak bolig                                                    2%                      3%

Tiltak undersøkelse og behandling fra andre

tjenester                                                          2%

4%                            § 4-12 (og § 4-8). Alle vedtak om å overta omsorgen for et barn og plassere det til oppfostring borte fra hjemmet, blir avgjort i fylkesnemnda. Et barn kan være under omsorg til det er 18 år.

►      

Tiltaksprofilene i Østre Toten sammenliknet med snittet for KOSTRA-gruppe 10 viser at det brukes vesentlig mer tiltak knyttet til å styrke barnets utvikling enn i KOSTRA-gruppen for øvrig, kombinert med mindre bruk av beredskapshjem og fosterhjem enn ellers i KOSTRA-gruppen. 36,4 % av barn med fosterhjemstiltak er i nettverk/familie.

* Det er ikke publisert antall tiltak i institusjon og beredskapshjem for Østre Toten

►       Andre kommuner, som f.eks. Vestby, satser mye mer på å styrke foreldreferdigheter.

3.1 Tallmateriale

Driftsnivå

5,0

- (5,0)

(10,0)

(15,0)

(20,0)

(25,0)

(30,0)

(35,0)

Endret driftsnivå sammenliknet med andre

►         Utgiftsnivået til barnevern i Østre Toten er høyt.

►         Barneverntjenesten ville brukt nesten 10 millioner kroner mindre, hvis driftsnivået var likt som KOSTRA-gruppe 10.

►         Dersom Østre Toten hadde hatt et utgiftsnivå til barnevern tilsvarende snittet for KOSTRA-gruppe 10, ville Østre Toten hatt et utgiftsnivå mer enn 10 millioner kroner lavere enn i dag.

►         Snittet for KOSTRA-gruppe 10 har et lavere kostnadsnivå innenfor alle tre KOSTRA-funksjoner, men den største forskjellen finner vi på utgifter til plasseringer.

►         Dersom Østre Toten hadde kopiert utgiftsnivået til Vestby, vil utgiftene kunne reduseres ytterligere.

►        

Sykefraværet er 3,9 % hittil i 2019, og 6 % i 2018 (Kilde:

Østre Toten kommune).

3.1

Bakgrunn

Oppvekstvilkår

►     Kommunen har et stort ansvar for å sikre at barn og unge får en trygg og god oppvekst.

►     Gode oppvekstvilkår er viktig både med tanke på barna selv, og ut fra samfunnsøkonomiske hensyn.

►     Mange kommunale tjenester må samarbeide for å få til dette. Det gjelder barnevernet, forebyggende helse, sosialtjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, og grunnskolen og barnehagen.

►     Dette er tjenester som er organisert i ulike sektorer i kommunen, som styres av ulike lovverk, og som gjerne jobber med ulike metoder og arbeidsformer. For å kunne gjennomføre en helhetlig oppvekstpolitikk er kommunene avhengig av at tjenesteapparatet lykkes med å jobbe sammen på tvers av tradisjonelle sektorbarrierer.

3.1 Tallmateriale

Folkehelse

►       Familien danner grunnlaget for barns livskvalitet og psykiske helse. Familieøkonomien har mye å si for barnas oppvekst. Andelen barn i Østre Toten kommune som bor med enslige forsørgere, er noe høyere enn snittet i landet, og andelen barn som bor i lavinntektshusholdninger, er marginalt høyere enn snittet for landet. Andelen barn som bor i trange boliger, er vesentlig lavere enn for landet for øvrig.

►       Gode barnehager kan bidra til at barna mestrer skolen bedre og til utjevning av sosiale forskjeller. Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status, kan barnehagen ha stor betydning for språkutvikling og psykisk helse. KOSTRA viser at i 2018 hadde 89 % av barna i Østre Toten et barnehagetilbud. Kommunen har høy dekningsgrad.

►       Med økende alder får venner og skolen stadig større betydning. Vennskap er en kilde til sosial og følelsesmessig støtte. Gode vennskap kan fremme god psykisk helse og livskvalitet, og beskytte mot negative virkninger av mobbing og utestenging. Dersom det i lokalsamfunnet er gode og rimelige fritidstilbud og møteplasser for barn og unge, kan dette være med på å fremme gode relasjoner mellom ungdommene og hindre at noen blir stående utenfor. Å vokse opp i et nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og varierte fritidsaktiviteter fremmer trivsel og helse blant barn og unge. I arealplanleggingen kan kommunen legge til rette for trygge og aktivitetsfremmende omgivelser, der barn og unge får varierte muligheter for sosialt samvær, og for å leke og utfolde seg sammen med andre.

►       Skolen er en arena for faglig og sosial utvikling. Barn og unge har rett på et trygt og godt skolemiljø. Som for landet for øvrig trives de aller fleste i Østre Toten på skolen (tall fra

10. klasse). Dessverre beskriver ca. 7 prosent at de mobbes i ungdomsskolen. Dette tallet er noe lavere enn for landsgjennomsnittet. Det å oppleve skolemiljøet som belastende eller stressende kan føre til psykiske plager og dårlige forutsetninger for læring. Basert på tall fra fastleger og legevakt, er andelen i aldersgruppen 15–29 år som har psykiske symptomer/lidelser, høyere enn i landet som helhet.

►       Resultat fra Ungdata viser at ungdommene i Østre Toten er mindre fornøyde med lokalmiljøet sitt enn landet og i fylket samlet. Tilgangen på tilgjengelige treffsteder hvor man kan møte venner, oppleves som vesentlig lavere enn for landsgjennomsnittet og for fylket. Vesentlig flere barn og unge enn landsgjennomsnittet bruker mer enn 4 timer daglig ved skjerm.

3.1          Tallmateriale

Innvandrere og flyktninger

►      I de kvalitative undersøkelsene fremkommer det en antakelse i personalgruppen om at Østre Toten har spesielle behov for barneverntjenester, basert bl.a. på behovene i innvandrerfamilier. Vi har derfor hentet inn statistikk på innvandring i Østre Toten.

►      De fleste innvandrerne til Østre Toten er fra Polen og

Litauen. Innvandringsårsak er arbeidsinnvandring.

►      Innvandrere utgjør 8,7 % av befolkningen, mot 14,4 % på landsbasis.

►      Østre Toten kommune bosatte i 2017 1,9 % flyktninger per

innbygger, mot 2,1 % på landsbasis.

►      I 2018 var 65,3 % av innvandrerne i arbeid, mot 66,2 % av befolkningen for øvrig.

►      Det er ikke funn i materialet som tyder på at Østre Toten har høyere behov for barneverntjenester grunnet innvandring enn sammenlignbare kommuner.

3.2      Individuelle intervjuer i barneverntjenesten

3.2

Individuelle intervjuer i barneverntjenesten

Sentrale funn

   Metoder og organisering                                                                                               Holdninger og kultur                                                          

3.2

Individuelle intervjuer i barneverntjenesten

Sentrale funn

   Samarbeid med andre instanser                                                                                           Mulige økonomiske besparelser                                  

3.2

Individuelle intervjuer i barneverntjenesten

Sentrale funn

3.3      Gruppeintervjuer med samarbeidspartnere

3.3

Gruppeintervjuer med samarbeidspartnere i kommunen

Sentrale funn

Samarbeid

►          Uttrykker et ønske om tettere samarbeid. Barnevernet samarbeider tettere med helsestasjonen enn med øvrige samarbeidspartnere. Her er det formaliserte møtepunkter.

►          Varierende og relativt liten kunnskap om hvordan barneverntjenesten er organisert. Barnevernet har for lite kunnskap om de samarbeidende tjenestene.

►          Lite formalisert samarbeid, særlig knyttet til psykiatri og rus. Samarbeidet er som oftest knyttet til konkrete saker. Opplevelsen av samarbeidet med barneverntjenesten varierer med hvilke personer som har saken.

►          Har tillit til barneverntjenesten, men mangler gode samarbeidsarenaer; tverrfaglige fora ønskes. Etterlyser bedre kvalitet i de koordinerende møtene, blant annet gjennom bedre informasjonsflyt.

►          Taushetsplikt oppleves å være til hindrer for godt samarbeid. Forutsetter innhenting av samtykke, som kan være krevende å få.

►          Etterlyser bedre informasjonsflyt i pågående saker. Opplever at barnevernet ønsker å samarbeide. I en del tilfeller mangler informasjon om status i saken.

Organisering

►       Det uttrykkes at man er veldig fornøyd med utviklingen, og med ny ledelse.

►       Uttrykker at det er uklare roller og uklar ansvarsfordeling mellom barneverntjenesten og øvrige instanser i kommunen. Saker sendes frem og tilbake. Økonomiske rammer understøtter utfordringene.

►       Ønsker at barnevernet er mer ute og veileder og informerer.

►       Samarbeidende tjenester setter spørsmålstegn ved ressursbruk i barneverntjenesten (for eksempel betaling av SFO-plasser og hvor mange som stiller i det enkelte møte).

►       Etterlyser sterkere innsats for aldersgruppen 16–18 år.

►       «Firer/femmer-banden» nevnes som et positivt tiltak som ønskes gjeninnført. Her møttes barneverntjenesten, helsestasjon, PPT, tildeling og barn- og unge-koordinator to ganger i året. Dette møtepunktet bidro til en mer uformell dialog.

►       Det oppleves at samarbeidet fungerer bedre i forbindelse med akuttsakene.

3.4      Resultater fra spørreundersøkelsen

3.4 Resultater fra spørreundersøkelsen

Kvalitet, samarbeid kompetanse

   I hvilken grad medarbeidere og ledere mener:                                                                                                                                             Oppsummert                                                                                

… barneverntjenesten leverer tjenester av god kvalitet?

... barnevernet i din kommune har høy grad av profesjonalitet?

... barneverntjenesten har en arbeidsform som sikrer brukermedvirkning?

... barneverntjenesten er tilgjengelig for brukere?

... barneverntjenesten er tilgjengelig for samarbeidspartnere?

... tjenesten har god kommunikasjon med brukerne og samarbeidspartnerne?

... kompetansesammensettingen i barnevernet totalt sett er god?

... tjenesten har en god fordeling mellom forebyggende tiltak, endringstiltak i hjemmet og omsorgstiltak?

0%     10% 20% 30% 40% 50%   60%   70%   80%   90% 100%

I svært liten grad

I liten grad

I verken stor eller liten grad

I stor grad

I svært stor grad

Vet ikke

3.4 Resultater fra spørreundersøkelsen

Kvalitet, samarbeid, og felles innsats i kommunen

   I hvilken grad medarbeidere og ledere mener:                                                                        Oppsummert                                                                         

... barneverntjenesten har systemer og rutiner som sikrer god praksis i akuttsaker

... tjenesten har god tilgang på hjelpetiltak og

endringstiltak i egen regi, og benytter disse?

... det er et godt samarbeid mellom teamene i barneverntjenesten?

... samarbeidet mellom barnevernet og andre instanser i kommunen fungerer godt

... kommunen har en samordnet og samlet innsats for barn og unge, hvor forebygging og tidlig innsats er prioritert?

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

I svært liten grad

I liten grad

I verken stor eller liten grad

I stor grad

I svært stor grad

Vet ikke

3.4 Resultater fra spørreundersøkelsen

Organisering

   I hvilken grad medarbeidere og ledere mener:                                                                                                                                             Oppsummert                                                                                

... barnevernet i kommunen er godt organisert?

... ansvars- og oppgavefordelingen mellom teamene er tydelig?

... arbeidsfordelingen mellom teamene fungerer godt i praksis?

... dagens størrelse på teamene i enheten er hensiktsmessig?

... teamene er organisert på en slik måte at det bidrar til god ressursutnyttelse?

... barneverntjenesten har en organisering som medfører at ansattes kompetanse utnyttes godt?

... barneverntjenesten har en god arbeidsflyt og hensiktsmessig arbeidsfordeling?

... rutinene i barnevernet er tilgjengelige, oppdaterte og fungerer etter hensikten?

... ansvars- og oppgavefordelingen mellom barnevernet og

samarbeidspartnerne (andre sektorer/enheter/politi/mfl.)…

0%     10% 20% 30% 40% 50%   60%   70%   80%   90% 100%

I svært liten grad

I liten grad

I verken stor eller liten grad

I stor grad

I svært stor grad

Vet ikke

3.4 Resultater fra spørreundersøkelsen

Arbeidsmiljø og utvikling av tjenesten

   I hvilken grad medarbeidere og ledere mener:                                                                                                                                             Oppsummert                                                                                

... det er fokus på utvikling og læring innen i barnevernet?

... lederne i barnevernet bruker handlingsrommet sitt aktivt for å sikre nødvendig utvikling av tjenestene?

... det er et potensial for å jobbe smartere og utnytte ressursene på en bedre måte?

... barnevernet bruker relevante styringsdata til å styre og utvikle tjenestene innenfor barnevernet?

... arbeidsmiljøet i barneverntjenesten er godt?

... barnevernet jobber systematisk med kvalitetsutvikling og

nyskaping av sine tjenesteleveranser?

... dere har tilgang på de riktige hjelpetiltakene og kapasitet på ulike hjelpetiltak?

... antall ansatte i barnevernet er tilstrekkelig?

... barneverntjenesten har tatt i bruk digitale verktøy i tjenesten?

... tjenester og arbeidsmetodikk evalueres jevnlig med hensikt å videreutvikle tjenesten til beste for kommunens brukere?

0%     10% 20%

30% 40% 50% 60% 70%   80%   90% 100%

I svært liten grad

I liten grad

I verken stor eller liten grad

I stor grad

I svært stor grad

Vet ikke

3.4 Resultater fra spørreundersøkelsen

Sentrale funn

   Oppsummert

0%              10%             20%             30%             40%             50%             60%             70%             80%             90%            100%

3.4          Resultater fra spørreundersøkelsen

Sentrale funn – fritekst

3.3              Kultur

Kulturtrekk i barneverntjenesten

 Competing Values Framework                                                               Oppsummert                                                            

►       Agenda Kaupang har ikke gjennomført en kulturanalyse i barneverntjenesten. For å forsøke å belyse noen kulturtrekk har vi i de kvalitative undersøkelsene spurt alle informanter om hvilket av de fire ordene Samarbeid, Innovasjon, Kontroll og Effektivitet de tenker i størst grad kjennetegner kulturen i barneverntjenesten. Det samme har vi gjort i spørreundersøkelsen.

►       Ordene har vi hentet fra rammeverket Competing Values Framework (CVF), som sier noe om hvordan kulturen i en organisasjon dras mellom ulike konkurrerende kulturtrekk: Den ene aksen går mellom Samarbeid og Effektivitet, og den andre aksen går mellom Kontroll og Innovasjon.

►       Når vi ber ansatte og samarbeidende tjenester svare hvilket ord de forbindelser med kulturen i barneverntjenesten, svarer et stort flertall

«Samarbeid». Det kan tyde på en kultur preget av internt og fleksibelt fokus; en kultur preget av tillit og samarbeid, støtte og involvering. I Østre Toten trekkes også til dels innovasjon frem som kjennetegn på kulturen, som beskriver et eksternt fokus.

►       For Østre Totens del kan det virke som om det er et stort fokus på Samarbeid, kanskje på bekostning av høy grad av Kontroll og Effektivitet.

3.5      Oppsummering av funn

3.5

Oppsummering av funn

Metoder og organisering

   Styrker                                                                                                                         Utfordringer                                                                         

3.5

Oppsummering av funn

Holdninger og kultur

   Styrker                                                                                                                         Utfordringer                                                                         

3.5 Oppsummering av funn

Hvordan barnevernet og kommunens øvrige tjenester møter de utfordringene som løftes frem gjennom meldinger til barnevernet

   Styrker                                                                                                                         Utfordringer                                                                         

3.5

Oppsummering av funn

Muligheter for økonomiske besparelser

   Styrker                                                                                                                         Utfordringer                                                                         

3.5 Oppsummering av funn                                                                   Muligheter og utfordringer i barnevernreformen

   Styrker                                                                                                                         Utfordringer                                                                         

3.5

Oppsummering av funn

Om samarbeid mellom Vestre og Østre Toten kommuner rundt tjenester/tiltak/tjenesteutvikling kan ha en positiv effekt på økonomi eller kvalitet

   Styrker                                                                                                                         Utfordringer                                                                         

3.5 Oppsummering av funn                                                                 Overordnet ledelse

   Utfordringer for overordnet ledelse                                                                                 

►         Begrenset samarbeid på tvers av tjenestene i kommunen kan bidra til at barna ikke alltid får den hjelpen de skal ha.

►         Grenseoppgang og rolleforståelse mellom barnevernet og øvrige instanser oppleves som uklar, både innenfor barnevernet og av øvrige instanser.

►         Det fremkommer at det mangler rutiner og system for samarbeid, kunnskap om og kjennskap til hva de ulike tjenestene gjør, og hvordan de kan bruke hverandre.

►         Økonomiske rammebetingelser påvirker diskusjoner knyttet til hvem som skal ta ansvar i den enkelte sak.

►         Mangel på felles, overordnet plan for innsatsen for barn og unge i Østre Toten kommune.

►         Det fremkommer et tydelig ønske om at barnevernet er mer ute, både fra barnevernet selv og fra samarbeidende instanser.

1. 4.    Agenda Kaupangs vurderinger og anbefalinger

Vurderinger og anbefalinger knyttet til de ulike områdene i oppdraget, samt knyttet til overordnet ledelse

1. Vurdere om behov for og eventuelt veilede barnevernet i andre metoder og annen organisering.
2. Vurdere hvordan holdninger og kultur påvirker barnevernets vurderinger og beslutninger.
3. Vurdere hvordan barnevernet og kommunens øvrige tjenester møter de utfordringene som løftes frem gjennom meldinger til barnevernet.
4. Peke på mulige økonomiske besparelser ved f.eks. endret arbeidspraksis m.m.
5. Peke på muligheter og utfordringer tjenesten kan stå overfor knyttet til den kommende barnevernreformen og hvordan dette kan løses, alene eller eventuelt sammen med andre kommuner.
6. Vurdere om samarbeid mellom Vestre og Østre Toten kommuner rundt tjenester/tiltak/tjenesteutvikling kan ha en positiv effekt på økonomi eller kvalitet.
7. Overordnet ledelse

Vi går gjennom våre vurderinger og anbefalinger på de følgende sidene.

4.1 Vurdere om behov for og ev. veilede barnevernet i andre metoder og annen organisering

   Agenda Kaupangs vurderinger                                                                                      Agenda Kaupangs anbefalinger                              

4.1          Vurdere om behov for og ev. veilede barnevernet i andre metoder og annen organisering

►       Rapporten fra Møreforsking 2015:Trygg oppvekst – helhetlig organisering av tjenester for barn og unge, konkluderte med at det

organisasjonsform som fremstår som bedre enn andre, så lenge kommunen utreder, prøver ut og finner en organisasjonsform som er tilpasset de kommunale forutsetningene og utfordringsbildet. Videre ble det pekt på at ledelse og ledelsesforankring var avgjørende. Samhandlingskulturen og ledelsens krav og forventninger, virker å være viktigere for god samhandling mellom tjenestene enn bestemte organisatoriske løsninger. Videre var tilstrekkelig kompetanse og felles kompetanseheving på alle nivå avgjørende.

►       Barneverntjenesten i kommunene er organisert enten etter alder eller oppgaver. Begge former for organisering har noen fordeler og ulemper. Begge organisasjonsformer krever at det er gode overganger mellom de ulike teamene, enten dette skjer på grunn av oppgavens art eller barnets alder. Å få til disse overgangene avhenger av at ledelsen utvikler prosesser, og setter kvalitetskrav som sikrer at dette fungerer.

►       Når det gjelder ledelse, vil Agenda Kaupang på generelt grunnlag ikke anbefale delt ledelse, da dette vil kunne skape uklarhet i fullmakter, ansvar og rolleutøvelse. En barnevernleder uten barnevernfaglig kompetanse vil måtte støtte seg på teamlederne i faglige spørsmål. Dagens modell i Østre Toten innebærer at teamlederne må ha et større faglig ansvar enn i en situasjon med en leder med barnevernfaglig kompetanse. Det kan være grunn til å gjennomgå funksjons-/stillingsbeskrivelsene for teamlederne, og justere disse om nødvendig.

►       Organiseringen fra 1.1.2020 innebærer at det vil være et formelt kontrollspenn for barnevernleder på 19 ansatte, noe som er stort, men ikke anses som uforsvarlig. Barnevernleder vil ha fire teamledere under seg. Belastningen på barnevernleder vil kunne reduseres dersom noe av det daglige ansvaret ligger hos disse, for eksempel når det gjelder daglig oppfølging og koordinering og noe ansvar for økonomi. En alternativ modell vil være å legge fullt lederansvar på teamlederne (fag, økonomi, HR). Vi anbefaler å evaluere dagens organisering i løpet av 2020.

►       Uansett valg av fremtidig modell for barneverntjenesten i Østre Toten kommune, er det behov for sterkere styring og ledelse av tjenesten, særlig grunnet en situasjon med stort overforbruk av kostnader. Vi anbefaler også tettere oppfølging fra sentrale staber når det gjelder økonomi og HR.

4.2          Vurdere hvordan holdninger og kultur påvirker barnevernets vurderinger og beslutninger

   Våre vurderinger                                                                                                            Våre anbefalinger                                               

Vurdere hvordan barnevernet og kommunens øvrige tjenester møter de utfordringene som løftes frem gjennom meldinger til barnevernet

   Våre vurderinger                                                                                                            Våre anbefalinger                                               

4.4 Peke på mulige økonomiske besparelser ved f.eks. endret arbeidspraksis m.m.

   Våre vurderinger                                                                                                            Våre anbefalinger                                               

Peke på muligheter og utfordringer tjenesten kan stå overfor knyttet til den kommende barnevernreformen, og hvordan dette kan løses – alene eller ev. sammen med andre kommuner

   Våre vurderinger                                                                                                            Våre anbefalinger                                               

Vurdere om samarbeid mellom Østre og Vestre Toten kommuner rundt tjenester/tiltak/tjenesteutvikling kan ha en positiv effekt på økonomi eller kvalitet

   Våre vurderinger                                                                                                            Våre anbefalinger                                               

4.7 Overordnet ledelse

   Våre vurderinger                                                                                                            Våre anbefalinger                                               

4.7 Overordnet ledelse

Vi vil anbefale å starte med

►  Etablere arbeidsprosesser/rutiner som sikrer at økonomi vurderes som del av valg av og oppfølging av tiltak. Gjennomgå alle kjøp av tjenester samt alle pågående saker, og evaluere og/eller avslutte tiltak. Tett oppfølging fra ledelsen er nødvendig.

►  Gjennomgå funksjons-/stillingsbeskrivelsene for teamlederne, og justere disse og

rollens innhold om nødvendig.

►  Tydeliggjøre roller og forventninger på tvers av tjenestene i kommunen.

►  Det er behov for å se mer samlet på tjenestene overfor barn og unge i kommunen. Det bør utarbeides en samlet plan som også sikrer kompetanseoverføring mellom tjenestene.

►  Vi anbefaler at leder får tett oppfølging og støtte fra økonomiavdelingen og HR i kommunen.

Avsluttende betraktninger

Gjennom vårt arbeid med en rekke barneverntjenester og kommuner har vi avdekket en del forhold som ser ut til å være felles. Utgangspunktet er kommuner som har redusert andelen netto driftsutgifter til plasseringstiltak av barn utenfor hjemmet, og samtidig har vært stabile, eller har økt andelen netto driftsutgifter til saksbehandling og tiltak i hjemmet, og i tillegg har god måloppnåelse når det gjelder overholdelse av lovens frister. Momentene under er også det som mange kommuner som ikke har hatt samme utvikling, etterspør:

►        Forankring av mål fra toppledelse til den enkelte ansatt

►        Felles kompetanseheving som bidrar til et felles vokabular

►        Avklaring med andre tjenester om hva barnevernet skal stå ansvarlig for og ikke

►        Ledelse

Organisering som sikrer en klar arbeidsinndeling, prosedyrer og rutiner for tjenestens arbeid. Organisering av tjenesten har stor betydning for hvordan oppgavene løses, og om ressurser og kompetanse brukes best mulig. Det viktigste ved å sette søkelys på om den eksisterende organiseringen er hensiktsmessig, er å sikre at man har den organiseringen som gir best oppgavefordeling og ressursutnyttelse.

►        Internkontroll og forsvarlige tjenester gis kontinuerlig oppmerksomhet

►        Bruk av familieråd som metode og fokus på nettverk

►        Evaluering av tiltak

►        Informasjon

►        Samordning og tverrfaglig samarbeid i kommunen (individ- og systemnivå)

►        Kultur og holdning for å tenke tidlig innsats og samordning

►        Kontinuerlig innsats for framsnakking av barneverntjenesten/hverandre som samarbeidspartner

Agenda Kaupang bidrar til omstilling og utvikling av offentlig sektor. Vi bistår ledere og medarbeidere med faktabaserte beslutningsgrunnlag og effektivisering av prosesser. Agenda Kaupang gjennomfører analyser og rådgiving innen ledelsesutvikling, styring, økonomi, organisasjonsutvikling og digitalisering.