Trondheim byarkiv holder til i Arkivsenteret Dora sammen med statlige, regionale og kommunale arkiver. Byarkivet har arkiver etter kommunale etater i Trondheim by fra cirka 1837 og fremover. Deriblant arkiver etter tidligere Strinda, Leinstrand, Byneset og Tiller kommuner før de ble en del av Trondheim kommune. I forbindelse med kommunesammenslåing med Klæbu kommune 2020, er arkiver overlevert til Dora fra henholdsvis IKA-Trøndelag og kommunen selv. Historikk over Trondheim Byarkiv: 19461.januar, 1946: Trondheim kommunes arkiv opprettes med Hans Rodal som Trondheims første kommunearkivar. Nye lokaler med en kapasitet på 1140 hyllemeter blir innredet i kjelleren til Trondheim kunstforening. Arkivsamlinger på andre mer tilfeldige og usikre plasser blir flyttet til samme lokaler. Kommunearkivets samlinger var på denne tiden 39 etatsarkiver, 6 skolearkiver, 24 sykehusarkiver og 25 komite- og særarkiver. I tillegg disponerte Kommunearkivet arkivrom i Rådhuset.[1] 1997Trondheim kommunearkiv skifter navn til Trondheim byarkiv, samtidig blir arkivet flyttet fra Holtermannsveien til Dora 2004Det skjer en sentralisering av arkivtjenester i Trondheim kommune. Bakgrunn for dette er vedtak i bystyre der ønsket er å effektivisere administrasjonen og støttefunksjoner i kommunen, øke elektronisk dokumentflyt og bedre rutiner rundt dokumenthåndtering for å hindre at dokumenter forsvinner og ikke arkiveres for ettertiden. Arkivansvaret flyttes til Trondheim byarkiv. De første enhetene som flytter sine arkiver er skoler og barnehager, rådmannen, ordførerens kontor, bystyret. På denne tiden besto Trondheim kommune av ca 250 enheter med desentralisert arkivfunksjon. 2005 Trondheim byarkiv er organisert i 5 faggrupper med fagansvar for hvert fagområde:
- Dokumentsenter (Arkivdanning)
- Moderne Arkiv (Systemteknisk/rutiner)
- Historisk Arkiv (Magasin/formidling/lesesal)
- Posttjenesten (Internposten i TK)
- Grafisk Senter (Trykkeriet i TK)
Arbeidet med å ta over arkivansvaret for flere enheter i Trondheim kommune fortsetter og arbeidet med å forbedre rutiner innen arkivdanningen blir igangsatt. 2007Innenfor fagområde Dokumentsenter ved Trondheim byarkiv blir det delt inn i tre team:
- Team Oppvekst
- Team Rådmann
- Team Byutvikling
2008Faggrupper ved Trondheim byarkiv blir redusert ved at Posttjenesten overføres til enheten Dagtilbudet Heimdal i Trondheim kommune. 2009Arbeidet med å få Trondheim kommune fullelektronisk starter. Byantikvaren blir den første enhet som blir fullelektronisk i Trondheim kommune. 2011Trondheim byarkiv får en ny intern organisering hvor det deles inn i tjenesteområdene Arkivtjenester (service og formidling, sentralarkivet , system og utvikling), Grafiske tjenester (grafisk senter, digitaliseringsfabrikken) og Administrasjon. 2010-2013Trondheim byarkiv gjennomfører "Prosjekt 2012". Dette innebærer kartlegging, innsamling, ordning, registrering og tilgjengeliggjøring av papirarkiver som står plassert ute i kommunens enheter. 6 km med arkivmateriale ble flyttet til Dora. 2016 Bystyret beslutter at rådmannen skal styrke lederfunksjonen og lederkompetansen i organisasjonen. Dette skjer ved innføring av avdelingsledelse på nivået under enhetsleder. 2017Grafisk senter i Trondheim kommune legges ned 15.03.2017 Trondheim byarkiv omorganiseres med etablering av avdelinger innen administrasjon, formidling, dokumentasjonforvaltning og depot. 2020 Kommunesammenslåing med Klæbu kommune fullføres. Papirarkivarkiv deponert hos IKA-Trøndelag har blitt overført til Trondheim byarkiv. Arkiver som tidligere har stått i Klæbu kommune er også overført til byarkivet. Ved ny kommune ble det lansert ny tom base i ESA. |